Når lærer jeg det mammaer og pappaer kan?

Nylig hørte jeg en liten gutt spørre sin mor: Når lærer jeg alt det du og pappa kan?

Det fikk meg til å tenke. For det er ingen tvil om at tidene har forandret seg. Mye til det bedre, heldigvis.

Men når lærer egentlig et barn det pappa og mamma kan?

Når lærer et barn å slå inn en spiker, skifte lysrør, skjære en brødskive, vaske do, sy inn en knapp, lappe sykkelhjul, skifte sengetøy?

I mine foreldres generasjon fikk barna tidlig ansvar for både yngre søsken og deler av husholdningen. Øks og tollekniv lå tilgjengelig på nederste hylle. Synål og tråd, brødkniv og brød i skuffen. Det var forventet at de ble brukt og håndtert av barn langt ned i førskolealder.

Da jeg var liten, syklet vi uten hjelm, hadde nøkkel rundt halsen og sparket fotball i gata.

Vi badet i tjernet bak skolen og spikket piler til pil-og bue. Det var helt vanlig å ha ansvar for yngre søsken frem til foreldre kom hjem fra jobb. Nesten ingen hadde organiserte aktiviteter de ikke selv kunne sykle eller gå til. Det er lett å bli nostalgisk.

Tenke at vi hadde en frihet barn som vokser opp i dag ikke har.

Men samtidig:
Jeg hørte en interessant samtale mellom Ingebrikt Steen Jensen og Magne Raundalen på radio for et par år siden. De diskuterte barn og sikkerhet.

Steen Jensen snakket, litt oppgitt, om barn i dag, som ikke fikk sykle uten hjelm. Som ikke fikk være ved vannet uten redningsvest, eller på skøytebanen uten hjelm og knebeskyttere. Han brukte seg og sin generasjon som eksempel på at ”det gikk da strålende med oss som ikke hadde noen av delene”.

Men Magne Raundalen hadde noe Steen Jensen ikke hadde, nemlig statistikk. En statistikk som viste at til tross for endret og økt trafikkbilde, så dør færre barn i trafikken.

På grunn av redningsvesten, drukner færre barn i dag.

Det er et viktig poeng i en diskusjon som lett ellers ville blitt preget av at ”alt var så mye bedre før”: Færre barn dør faktisk i ulykker.

Så tilbake til den lille guttens spørsmål til sin mor. Er vi så redd for barnas sikkerhet, at vi har tatt fra dem noe av friheten og skaperevnen? Er vi så redde for barnas sikkerhet at vi ikke lærer dem å lappe et sykkelhjul? Er vi så redde for barnas sikkerhet at de ikke lærer å skjære en brødskive?

Har barn sluttet å klatre i trær, fordi skogbunnen ikke er EU-godkjent underlag?

Takk til den lille gutten som fikk meg til å tenke!