Dilemmaer
Som foreldre har vi noen viktige oppgaver. En av dem er å oppdra barna våre til gode mennesker. Mennesker som er inkluderende, sjenerøse og selvstendige. Det er vi voksne som er rollemodeller. Det er ikke alltid lett å gjøre det som er riktig. Utfordringene står i kø.
Under tar jeg for meg noen av de problemstillingene vi kan stå overfor og hvordan de kan håndteres. Jeg retter ikke pekefinger mot noen. Barnas miljø, situasjon og alder er så forskjellig at man ikke kan gi noen fasit på hva som er rett og galt å gjøre.
Bursdagsjentene tar gjerne imot forslag og/eller erfaringer slik at andre løsninger kan deles.
Hva gjør jeg hvis…
Kan ikke komme i bursdag:
Stine er invitert i bursdag, men kan ikke komme. Skal vi da gi gave?
Det er ikke forventet at barnet gir gave i en bursdag det ikke skal i. Er det en veldig god venn som har bursdag, og barnet er forhindret fra å være med på feiringen, kan man selvfølgelig gjøre unntak. Da er det lurest å gi gaven personlig, og ikke legge den i sekken.
Dyre gaver:
Petter fikk en usedvanlig dyr gave av Henrik. Bør da Petter gi det samme tilbake?
Nei, man kjøper gave til det som er en gjengs sum, og vil noen gi mer eller flottere er det opp til giveren.
Hvem inviteres:
Dette er et veldig vanlig problem. Kanskje leker Pia bare med jentene i en annen klasse, må hun da invitere alle jentene i sin egen klasse?
Dette er komplisert og igjen finnes det ikke et riktig svar. Her bør klassens sosiale miljø og felleskap veie tungt. Å utelate noen av jentene fra klassen, kan føles svært ekskluderende og skadelig for klassemiljøet. Blir det aksept for at man kan utelate noen, kan man risikere at det er de samme som blir utelatt hver gang.
Har man plass og mulighet kan man eventuelt invitere alle jentene i egen klasse og kanskje en til tre gode venninner fra en annen klasse. Ellers kan man invitere bare de tre- fire nærmeste uavhengig av klasse. Da bør ikke invitasjoner sendes med i sekken, men overleveres personlig.
Må vi ha godteposer?
Nei, overhodet ikke. Jeg synes det er en uting at barn skal få noe med seg hjem. Barna får mer enn nok mat og søtsaker på festen, og at de i tillegg må få godtepose, er helt unødvendig. Dette er et press jeg synes at vi foreldre, som gode rollemodeller, bør ta avstand fra. Dette kan man forklare barnet på en fin måte. Det er i alle fall min erfaring. Hvis man setter frem en kurv med epler eller gulrøtter , så kan barna forsyne seg når de går, er det en fin avslutning på festen.
Allergier, egen mat?
Må vi lage mat tilpasset allergikerne som kommer?
Dette er et veldig vanskelig og sårt tema for mange. De fleste barn har med mat tilpasset det de tåler, men samtidig blir barn og voksne veldig glade hvis man har tilpasset menyen slik at det også passer for dem med allergi.
Uansett er er det viktig å kommunisere med foreldrene til allergikere, så barna ikke får i seg noe de ikke tåler.
Har ikke kostyme…
Inviterer du til utkledning/tema, kan det være at noen ikke kommer fordi de ikke har “riktig” kostyme. Derfor pleier jeg å skrive at det er frivillig å kle seg ut, så ingen kommer i en ubehagelig situasjon.
Hjemlengsel
Barn modnes veldig ulikt. Noen er trygge på å slippe mamma og pappas hånd fra dag en, andre bruker lang tid.
Har du barn som ikke er vant til å være borte eller som lengter veldig hjem:
Det er ikke et nederlag å invitere med foreldrene til barnet det gjelder. Er barnet kommet på festen og bare lengter hjem selv etter avledningsmanøver; ikke nøl, ring foreldrene, ellers klarer du ikke å gjennomføre festen for resten av gjestene og bursdagsbarnet.
Kresne barn
Hvis noen ikke liker maten, kan det være lurt å si at alle må smake, men man behøver ikke å spise opp. Prøv å unngå å servere spesialmat, (med mindre det er allergi). Er det en som ikke liker pølser – da kan de få pølsebrød eller lompe.
Gi barnet det gjelder lite oppmerksomhet på sin kresenhet, det kan raskt smitte over på de andre barna.
Pengegaver – hvor mye skal man gi?
Så om det passer seg slik, kan penger være lettvint – både for giver og mottager. Da kan barnet selv finne det hun eller han har lyst på, eller spare til en større ting. Tiden med at pengegave ikke sømmer seg, er definitivt forbi. Dilemmaet er at det ikke skal bli for mye fokus på summen, eller hvor mye den enkelte gir.
Hvor mye skal vi gi?
Det finnes ikke noe fasitsvar. Jeg vet at ved noen skoler bestemmer foreldrene seg for hvilken sum som skal gis, for å ha klare retningslinjer.
Lenge har det vært vanlig å gi 50- 100 kroner fra første til tredjeklasse og 100-150 kroner fra fjerde til syvendeklasse. På ungdomskolen varierer det nok veldig hvor mye ungdommene gir hverandre.
Hva når flere barn feirer sammen? Etter en liten spørreundersøkelse, har jeg funnet ut at det i Oslo er vanlig å gi 50- 100 kroner uansett alder når flere barn feirer sammen. Etter debattene i høst får jeg tilbakemeldinger om at beløpet beveger seg fra i overkant av hundrelappen til femtilappen enkelte steder.
Hos oss er det slik at barna ikke åpner konvolutter før alle gjestene har gått.
Det er viktig at barn tidlig lærer seg å ikke sammenligne gaver, men blir glad for det de får. For barn er det helt naturlig å telle penger og regne sammen hvor mye han/hun har fått, men jeg mener at barn ikke skal oppmuntres til å telle penger foran gjestene.
